Historie

Berby ble adelig setegård på 1600-tallet og hadde sin storhetstid under Truls Wiel på 1700-og 1800-tallet. Familien Golden overtok gården på slutten av 1800-tallet. En stor hvit bygning har vært "praltisk jenteskole", statens hagebruksskole for kvinner og husmorskole. en Bauta står ved Berby, der veien mellom Ende (riksvei 22) og tyslingmoen (riksgrensen) krysser Enningdalselva. den er laget i iddefjordsgranitt og ble reist 12.september 1908, på 100-års dagen for trefningene mellom svenske og norske styrker. Bautaen er 6,5 meter høy, og har innskriften: "Grenaderbataljonen af Bergenhusiske nationale infanteriregiment, Norske jegerkorps, Søndenfjelske gevorbne Infanterregiment og Nordenfjelske gevorbne Infanterregiment seirende her i kamp for fedrelandet". Tidligere bodde mange mennesker i Berby-traktene, og ale var på en eller annen måte knyttet til de mange næringene: Mølle- og sagbruk, tømmerdrigt, jord- og skogbruk, hadebruk, post, skole, teglverk, steinhogging, grensehandel og fiske. Flere av de gjenværende småplassene under Berby preges i vår tid av forfall. Da husmannsvesenet nådde sitt høydepunkt på midten av 1800-tallet, lå et 20-tall plasser under Berby Herregaard.

"Olavsleden" er en fortsettelse av "Bohusleden" i Sverige. Leden gikk over Tyslingmoen grensested via Berby og Iddefjordens østside til aspedammen og Veden ved Tistedal. Olavsleden har ingen tradisjon som knytter den til Nidaros og Hellige Olavs grav. derimot kan "Olavskleva" ved Rødsvannet sør for Berby ha en slik tilknytning. Her fins det gravhauger fra jernalderen (400 - 500 år e.Kr.) Mellom Krokstrand på svensk side lenger nord i Iddefjorden og Berby er det nå rustet opp en ca. sju kilometer lang sykkel- og ridevei, kalt "Norge-vägen". Det finnes flere steinalderboplasser og hellere ved Ågårdskollen nordøst ved Rødsvannet og en bydgebolig i selve Berbydalen.