Mangfold i elva
På veien fra kildene mot havet endres dyrelivet i vassdraget, avhengig av vannkvaliteten, bunnforhold og vegetasjon. Små myrtjern, sure skogtjern og større sjøer veksler med bekker og elver. Vannet går i friske småstryk og fosser, andre steder i stilleflytende partier. Med slike forskjeller endres også leveforholdene for dyrelivet under vann. Mens f.eks larver av stikkmyggarter utvikles i stillestående vann, lever larverav ulike arter knott barre i vann. totalt sett er artsmangfoldet i vannveiene høyt.
Innsekstslivet knyttet til Enningdalselva er spesielt for norske forhold, blant med en del arter som vanligvis trives lenger sør. Noen arter har sine enste kjente levesteder i Norge nettopp her.
av de til nå ca. 250 påviste artene av virvelløse smådyr i vassdragets nedre del, står hver tiende art påvist i vassdraget på den norske såkalte "rødlisen" over truede arter, blant annet dem sjuarter øyestikkere og sju rter vårfluer. det store mangfoldet under vannflaten kan illustreres av følgende dyregrupper, hver med over 10 påviste arter på strekningen fra Kirkevannet til Berbyelvas utløp i Iddefjorden
Vårfluer, 50 arter
Vannlevende biller, 33 arter
Vannlopper, 27 arter
Øyenstikkere, 24 arter
Hoppekreps, 20 arter
Døgnfluer, 20 arter
Vannteger, 15 arter
Ferskvannsnegler, 11 arter
Åpne elvestrekninger og elveos og indre Iddefjord har stor betydning for overvintrende vannfugler, f.eks svaner og ender. Sangsvanene hekker i våre nordlige landsdeler, og i Russland. I de senere tiårene har noen par begynt å hekke i Dalsland, og Østfold inklusive Halden. Få pattedyr er dirkete tilknyttet vann og vassdrag. Mink, som er innført, er langt vanligere enn sin nære slektning ilder, som er sjelden i trakten. Ilder rømmer fra fangenskap, idet den også holdes som kjæledyr. Østfold hadde tidligere en brukbar oterbestand. Før var det også skuddpremie på arten. Siden 1972 har oteren vært totalfredet på østlandet. Dette har imidlertid ikke ført til noen markert økning i bestanden. Enningdalsvassdraget har vært et av meget få faste steder med oter i Øst.Norge. Lovlige beverfeller er en trussel mot arten i vassdraget. En sjelden gang kan otersklier sees i snøen langs vassdraget og ved Iddefjorden.
Fiskeørn er eløsve merkelappen på de store sjøene der flere par hekker på holmer og øyer. Parene bruker bl.annet indre Iddefjord som fast fikseplass der opptill fem-seks ørner kan sees samtidig. Hør lyden av en fiskeørn her.
Isfuglen har strålende farger, men er sjelden å se. Dem har tilhold ved stilleflyende elvepartier som gjerne er omkranset av oreskog langs bredden. Her skaffer den seg næring ved å stupdykke etter småfisk. Hør lyden av Isfuglen her.
Bevergnag ble oftere sett på 1990-tallet langs Enningdalselva enn tidligere. Arten ble satt ut i Sverige for mange år siden, og den har derfra spredt seg til grensetraktene. Den yngler en del steder og finnes så vel øverst som nederst i vassdraget.
